"Denne Makalause våren"

Våren er so tung å bera:
tankefull han gjera kan;
for han krever eg skal vera
mild og lovande som han.

Seg meg! kvi skal våren vera
lynsnar på si fagre ferd?
Han må fort ifrå seg gjera,
elles vert han mindre verd.

Kvi kan ikkje blomen vara,
mettande mi sæle syn?
Livet må som blomen fara,
elles var det inkje lyn.

Seg meg! kvi ditt hjarta bankar
just for vårens fagre jord?
Ajei! for dei mange tankar
som kan aldri finna ord.

Det er vel at slik er domen
at det fagre visnar snart:
Då som vår eg stend i blomen,
dømde eg om livet hardt.

Om eg teker slik til orde,
er eg endå like snill:
etter som eg synder gjorde,
lærde eg å vera mild.

Av Aasmund Olavsson Vinje. Diktet er hentet her.

Farger gjør deg glad!

Å se på bilder med fine og sterke farger, blir man fort glad av! Derfor ville jeg publisere dette fine bildet som jeg fant her.

Våren er på vei!

Og i den anledning.... Nye farger på bloggen!

Nå som snøen begynner å smelte og bakken begynner å titte frem, tenkte jeg at det var på tide å skifte fargene på bloggen fra mørkt og kjedelig, til friskt og fargerikt! Når sommeren og våren er på vei, er det ingen grunn til å sitte og skrive innlegg på en mørk og kjedelig blogg!

Vinter, vinter gå din vei, vår, vår kom til meg!

De flotte vårbildene fant jeg her og her.

Facebook på nynorsk!!

Då eg skule velje korleis bloggoppgåve eg ville skrive til i morgon, falt valet med ein gong på denne. "Facebook på nynorsk? Læraren har blitt gal.. eller?" Da måtte eg le litt. For det er nemlig slik at eg kjenner fleire som har facebook på nynorsk. Eg sjølv har ikkje dette, for eg er ikkje ein "kløper" på dette skriftspråket, og likar best og halde meg til det gode gamle, bokmål. Men eg kjennar opptil fleire som faktisk har dette.

Eg har mange gonger spurt kvifor, og svaret eg får kvar gong lyder slik "Fordi hvis jeg først må ha nynorsk på skolen, er det like greit å ha det her. Da lærer jeg masse ekstra!" For ein instilling! Tenk om alle hadde tenkt slik. Dette er kva eg kallar for ungdomar som er ivrige etter å lære. Eg kjenner ingen, som eg veit om, som likar nynorsk spesielt mykje. Men det er likevel mange som er positive uansett. Sjølv om læringa ikkje er ekstremt stor, for dei som har facebook på nynorsk, lærar dei likevel mer enn oss som ikkje har det. For eit år sida, når dei fleste hadde eit ekstra språk, som fransk eller spansk, var det også fleire som hadde facebook på disse språka. Eg kunde sitte saman med ein venninne som var på facebook, og ikkje forstå nokon ting av kva som stod, fordi alt var på spansk. Har facebook blitt til eit nytt læringssted, når det kjem til språk? Det kan virke slik.

Så svaret mitt på oppgova lyder: Nei! Læraren har ikkje blitt gal.

Nynorsk oversettelse!

Jeg har prøvd å oversette ett av mine tidligere blogginnlegg så godt jeg bare kan. Dette ble resultatet:

Eg likar dette bilete særskilt godt, ikkje bare for at det er fint, men også for at det er rart å sjå på. Eg klarar ikkje heilt å bli ”ferdig” med bilde, ein endar opp med å sjå på det lenge og man oppdagar heile tida nye momenta. Når ein skal sjå på kunst, vil ein ikkje få mykje ut av opplevinga om ein ikkje sitje igjen med nokon inntrykk i ettertid. Det er mykje betre om ein sit igjen med inntrykk om kva man likte med bildet og ikkje, og at ein kan observera bildet opptil fleire gonger utan at det skal bli noko kjedelig.

Eit bilde som er typisk for modernismen er ofte spesielle og ein leggjar merke til at kunstnaren ikkje har forholda seg til kjende motiver, men at han heller har malt og laga kunsten meir spontan og kunstnarisk. Det sistnemnte er faktorar som kjem igjen i dette bilete. Men sjølv om eg på ein merkeleg måte likar dette bilete, er det ikkje noko eg villa hatt i mitt eige hus.


Det opprinnelige innlegget er hentet her ifra.

"The ugly truth"

Jeg har nettopp sett "the ugly truth" og syns den var veldig bra! Dette er en film jeg absolut anbefaler at alle må se. Den passer nå kanskje litt bedre for jenter enn det den gjørfor gutter, men den er definitivt verdt å se for alle!

Samarbeid!

Forrige mandag hadde vi en annen form for skrivedag enn det vi har hatt tidligere. Vi lagde ett utkast til en tekst hjemme, hvor vi allerede hadde valgt en sjanger fra før. Når vi kom på skolen hadde alle da ett ferdig utkast å jobbe utifra. Vi ble plassert i grupper og skulle samarbeide om de forskjellige tekstene, ved å gi hverandre kritikk.

Dette er i utgangspunktet en utrolig smart ting å gjøre. Man får ikke bare andrs synspunkt på teksten i løpet av hele skriveprosessen, men man får også kritikk fra en som jobber med akkurat samme oppgave og sjanger som deg. Jeg syns desverre ikke at dette fungerte så veldig bra. Dette var fordi alle hadde forberedt seg i forskjellig grad dagen før. Noen hadde skrevet 200 ord og andre hadde skrevet 1000. Dette gjorde at det av og til var vanskelig og komme til bake med noe positiv eller negativ kritikk. Det er også vanskelig å jobbe i slike grupper siden noen ikke kommer med noe særlig tilbakemelding, og sier alltid "syns det var bra jeg", eller "det var kjempe bra". Det er få som tørr å virkelig være konstruktive når man går ikke samme klasse og sitter og diskuterer i grupper.

Utgangspunktet til denne ideen var kjempe bra! Og jeg syns vi skal gjøre dette igjen, men da burde vi lære litt mer om hvordan vi kan gi hjelpsom tilbakemelding og ikke være redd for å si ting som det er.

Modernismens kunst!

Jeg blir tiltrukket av dette bildet, ikke bare fordi jeg syns det er fint på en spesiell måte, men også fordi jeg syns det er rart å se på. Det er ett bilde jeg ikke helt klarer å bli "ferdig" med, man ender opp med å stirre på bildet og oppdager nye og spesielle ting hele tiden. Og det er akkurat dette jeg liker. Når man ser på bilder/kunst, er det kjedelig om man ser på bildet en gang og ikke sitter igjen med noen spesielle tanker om det man nettopp har sett. Men at man heller finner bildet spennende og kan studere det opptil flere ganger, uten at det skal bli kjedelig eller at opplevelsen er lik forrige gang.

Bilder som er typisk for modernismen er ofte spesielle, man legger merke til at kunstnerne ikke bandt seg til kjente motiver, men heller malte og lagde kunsten mer spontant og fulgte sin "indre stemme". Dette er faktorer som jeg definitivt kjenner igjen på dette bildet(over). Men selvom det er ett spennende bilde, er det sannsynligvis ikke noe jeg ville ha hatt hjemme i mitt eget hus på grunn av at det er veldig spesiellt og litt rart å se på.

Dikt!

Jeg fant dette bildet av ett dikt, og syns det var utrolig søtt! Bildet hentet jeg her.

Ord om å holde ut

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.


Tore Elias Hoel, fra diktsamlinga Å fange en hval, 1979



Ord om å holde ut. Dette diktet syns jeg treffer på en god måte. Det er ganske enkle setninger og veldig enkelt å forstå hva som står, men allikevel er diktet dypt. Generelt gir hele diktet mening, bortsett fra den siste setningen: ” Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.” Denne setningen vil jeg si at ikke passer helt inn med resten. Jeg tolket diktet som at forfatteren vil finne flere ord om å holde ut. Det virker som om han prøver å formidle at når det finnes så mange forskjellige ord for ”ubetydelige” ord som snø og fjell, hvorfor finnes det ikke flere ord for viktige ting som å holde ut? For dette er jo ord man faktisk ”trenger”. Men når man leser den siste setningen, stemmer det ikke lenger.

Man tenker at han vil finne flere ord for å kanskje hjelpe de som har det vanskelig, finne flere ord for noe som virkelig betyr noe. Men så skriver Hoel at han vil gi disse ordene til alle, slik av vi kan bli handlingsladede av bare innsikt og faenskap.
Mener forfatteren at vi skal bli fulle av faenskap? Jeg tror ikke akkurat at dette er tilfellet. Jeg tror heller at Hoel vil få frem at vi trenger flere positive ord, for når det blir for mange negative ord, vil samtalene og det vi sier automatisk bli negativt ladet.

Og når det er så mye ulendighet i verden, hvorfor skal språket da også være en av disse negative faktorene? Noe som er så lett å endre på, i forhold til andre ting.

Sjangervalg!

Å velge en oppgave på en skrivedag er ikke alltid like lett, for hva skal man velge? Noen oppgaver skiller seg alltid ut mer enn andre, men det er vanskelig å komme forberedt når man ikke vet hva slags sjanger man skal skrive. Defor skal vi velge to sjangere som vi skal skrive i på enten nynorsk tentamen, eller bokmåls tentamen. Men da kom spørsmålet igjen, hvilken sjanger skal jeg velge for hvilken tentamen? Valget endte opp med artikkel og novelle. Jeg valgte å skrive artikkel på bokmålstentamen, og novelle på nynorsk tentamen. Dette er fordi dette er to sjangere jeg liker veldig godt å skrive, i tillegg til at jeg tror det er lettere å skrive en god artikkel når man skriver på bokmål, for da trenger man ikke å konsetrere seg i like stor grad om å skrive "riktig og rett". Jeg er veldig fornøyd med valget jeg tok, men er litt usikker på om jeg kanskje egentlig burde ha valgt en form for analyse på en av dagene. Jeg gleder meg til å kunne fordype og øve meg på en sjanger, for så å komme mye mer forberedt på en tentamen, enn det jeg har gjort før! Forhåpentligvis kommer dette til å ha ett positivt utfall, og dette ser jeg frem til. Det er alltid gøy å prøve noe nytt.

Bloggernes verden!

Når den verden vi lever i, i dag generelt bare blir mer og mer moderne, og mer og mer drevet av tekniske hjelpemidler blir måten vi kommuniserer på også forandret. Vi snakker i mobiltelefoner, chatter på internett, handler og til og med dater på internett. Og en av de nyeste formene for kommunikasjon som har dukket opp, er bloggernes samfunn!

Dette er for eksempel en blogg jeg skriver og opprettholder gjennom skolen og diverse oppgaver jeg får. Men det er mange der ute som blogger daglig, og det er til og med noen som har blogging som inntektskilde. Men hvorfor er blogging så spennende? Bloggerne i dag blogger ikke bare om ting de bryr seg om som er for eksempel samfunnsrelatert, de legger ut om venner og interesser, publiserer private filmer og bilder, og kanskje er det dette som gjør at vi blir grepet. Blogging er på en måte en ny form for "reality". En av de mest kjente bloggerne i dag er en ung mann som har kjendiser som sin største interesse. Han er lest av millioner av mennesker hver en eneste dag på verdensbasis og fungerer på en måte som ett eget og unikt sladdernettsted. Jeg snakker selvfølgelig om Perez Hilton. http://www.perezhilton.com/ (trykk på linken for å komme til bloggen)

Vi har også fått en del kjente bloggere her i Norge, og dette er både jenter og gutter, men en ting de har til felles er at de nesten alle sammen er under 20 år! Og jeg har flere venninner som følger noen av disser bloggene, og leser dem regelmessig. Under finner du linkene til noen kjente blogger her i Norge:

1. Ida Wulf http://www.idawulff.com/

2. Hanneli Mustaparta http://hanneli.carousel.no/

3. Voe http://voe.blogg.no/