Testlaging

For en stund tilbake fikk alle i klassen beskjed om å gå inn på en nyopprettet test på Itslearning, og tilføye ca 2 spørsmål hver. Alle spørsmålene skulle omhandle ett spesiellt og valgt tema(som læreren hadde plukket ut) og skrive spørsmål til dette. Vi kunne også velge hva slags type spørsmål vi ville lage. Men hvordan gikk dette? Svaret er veldig dårlig. For når nesten 30 elever skal gå inn i samme test og lage spørsmål, blir det mye likt, mye dårlig, og mange som ikke har giddet å "legge noe i det".

Testen ble nesten bare kaos og det var også mange som ikke hadde laget spørsmål en gang. En bedre måte å løse en slik lekse på/testlaging, ville vært om alle sendte inn sine spørsmål til læreren, som igjen plukket ut de hun syns egnet seg best, for så å lage en test. Men syns det var morsomt at vi ga det ett forsøk og prøvde ut en ny ting. Ikke alt kan få ett godt resultat, men det er derfor viktig å prøve å finne ut av hva som kan få det!

Tentamens metoder

Vi har hatt tentamen i bokmål og nynorsk, men i år gjorde vi det på en litt annen måte enn normalt. I stedenfor å ha én lang skrivedag, hadde vi heller to litt kortere, for hver tentamen. Dette vil si at vi først skrev feks. bokmålstentamen på 4 timer, og så 3 uker senere gikk vi tilbake i teksten, rettet og endret, og skrev den ferdig på ca 2 timer. Dette syns jeg var en veldig bra måte å gjøre dette på. Fordi når man skriver en ferdig tentamen, og leverer inn teksten og tror den er bra, og så får den igjen oppdager man alltid masse feil som kunne vært unngått. Man blir rett og slett ordblind om man leser en tekst for mange ganger.

Derfor var det greit å kunne gå tilbake til det du allerede hadde gjort, og se teksten med "nye øyne". Man så også nye muligheter og måter og skrive på man ikke hadde tenkt på den første gangen. Som nye argumenter eller vinklinger. Jeg syns definitivt at vi burde gjøre dette flere ganger!

Språkets utvikling

Språket vi snakkeri dag har vært i utvikling lenge, og er det fortsatt. Vi har hatt mange forskjellige former for språk og språk kamper som utspilte seg for ikke mange år siden. Men den dag i dag fortsetter språket å utvikle seg, i en nyere og mere moderne retning.

Vi har fått slang ord, setninger og utrykk. Vi har fått ord, setninger og uttrykk inspirert av andre kulturer og talemåter fra andre land, og man kan på en måte si at det norske språket slik som det en gang var, er på vei til å forsvinne. De som påvirker dette mest er ungdommen som lever i dag. Vi trekker til oss andre måter å snakke på fra venner og samfunnet vi lever i. Det er ikke foreldre og eldre mennesker som begynner å snakke slang og komme med nye ord, men nemlig oss. Så kanskje det er vi unge som har vår tids ansvar for språkutviklingen? Det er ikke lett å si, men en ting er sikkert. Og det er at hvis vi bytter ut ord ol. med nye og mer moderne uttrykk, vil vi påføre dette på våre barn, som igjen vil lære seg flere nye ting, som igjen påfører dette på sine barn osv. Hvordan språket vil utvikle seg får bare tiden vise, men en ting er sikkert, og det er at det kommer til å bli forandret.