Nynorsk oversettelse!

Jeg har prøvd å oversette ett av mine tidligere blogginnlegg så godt jeg bare kan. Dette ble resultatet:

Eg likar dette bilete særskilt godt, ikkje bare for at det er fint, men også for at det er rart å sjå på. Eg klarar ikkje heilt å bli ”ferdig” med bilde, ein endar opp med å sjå på det lenge og man oppdagar heile tida nye momenta. Når ein skal sjå på kunst, vil ein ikkje få mykje ut av opplevinga om ein ikkje sitje igjen med nokon inntrykk i ettertid. Det er mykje betre om ein sit igjen med inntrykk om kva man likte med bildet og ikkje, og at ein kan observera bildet opptil fleire gonger utan at det skal bli noko kjedelig.

Eit bilde som er typisk for modernismen er ofte spesielle og ein leggjar merke til at kunstnaren ikkje har forholda seg til kjende motiver, men at han heller har malt og laga kunsten meir spontan og kunstnarisk. Det sistnemnte er faktorar som kjem igjen i dette bilete. Men sjølv om eg på ein merkeleg måte likar dette bilete, er det ikkje noko eg villa hatt i mitt eige hus.


Det opprinnelige innlegget er hentet her ifra.

"The ugly truth"

Jeg har nettopp sett "the ugly truth" og syns den var veldig bra! Dette er en film jeg absolut anbefaler at alle må se. Den passer nå kanskje litt bedre for jenter enn det den gjørfor gutter, men den er definitivt verdt å se for alle!

Samarbeid!

Forrige mandag hadde vi en annen form for skrivedag enn det vi har hatt tidligere. Vi lagde ett utkast til en tekst hjemme, hvor vi allerede hadde valgt en sjanger fra før. Når vi kom på skolen hadde alle da ett ferdig utkast å jobbe utifra. Vi ble plassert i grupper og skulle samarbeide om de forskjellige tekstene, ved å gi hverandre kritikk.

Dette er i utgangspunktet en utrolig smart ting å gjøre. Man får ikke bare andrs synspunkt på teksten i løpet av hele skriveprosessen, men man får også kritikk fra en som jobber med akkurat samme oppgave og sjanger som deg. Jeg syns desverre ikke at dette fungerte så veldig bra. Dette var fordi alle hadde forberedt seg i forskjellig grad dagen før. Noen hadde skrevet 200 ord og andre hadde skrevet 1000. Dette gjorde at det av og til var vanskelig og komme til bake med noe positiv eller negativ kritikk. Det er også vanskelig å jobbe i slike grupper siden noen ikke kommer med noe særlig tilbakemelding, og sier alltid "syns det var bra jeg", eller "det var kjempe bra". Det er få som tørr å virkelig være konstruktive når man går ikke samme klasse og sitter og diskuterer i grupper.

Utgangspunktet til denne ideen var kjempe bra! Og jeg syns vi skal gjøre dette igjen, men da burde vi lære litt mer om hvordan vi kan gi hjelpsom tilbakemelding og ikke være redd for å si ting som det er.